Tiden bare suser forbi om dagene, og jeg føler jeg ikke får gjort noe produktivt ut av dagene. Jeg MÅ skaffe en jobb og komme meg litt mer stabilt på bakken. Det er lite som har skjedd for tiden, men samtidig mye for meg. Har mistet en plass som jeg merker at andre har fått, og det sårer mer enn noe annet. Greit at alt skulle forandre seg, men synes ikke det er kult at jeg bare kunne bli byttet ut så fort. Som om jeg ikke har eksistert! Men det var vel slik det måtte bli, men det er ikke alltid forandring fryder.. Forbanna TV- program som lyger!

" Gjør så vondt, føles så riktig" (ja jeg liker å sitere John Olav Nilsen)