Øl, berusende ord og salatgartneri!

Nå er jeg hjemme hos mine foreldre nok en gang. Sitter bare å venter på at jeg må på jobb i morgen på salatgartneriet. Dere tenker sikkert da at jeg er utrolig heldig som skal det, men sannheten er det at, nei, jeg er ikke det. Er så lei den jobben at jeg spyr, og fra og med 20 juli skal jeg jobber der i 4 uker, det kommer til å bli jævelig. Det er de dager man er glad for at man har gode minner å tenke på når man kjeder seg. Jeg har feks i går å tenke på. Bursdagen til Ida, hennes 22 års dag. Det begynte med vors hos Siri og Lise, hvor jeg og Juliann fant veien. Ikke uten komplikasjoner da selvfølgelig. Juliann hadde (før jeg møtte henne) funnet en liten 3 hjuls-sykkel som vi skulle gi til Ida i gave (ettersom at vi er fattige). Da jeg hadde syklet på den en stund og slo av en prat med Roger, kom det en dame bort til meg med ungen hennes og spurte, "unnskyld, er det din sykkel?" Jeg trodde hun tullet ettersom at jeg var altfor stor for den og svarte ja. " er du helt sikkert på det? For min sønn hadde en helt lik en som han satt fra seg der borte" og hun pekte retningen Juliann hadde funnet sykkelen. Jeg hoppet ganske så fort av sykkelen og skrek i all hast "det var hun som tok den". Er ikke jeg bare mann eller?

Vorspilet gikk fint for seg, (ja jeg ble nokså full) så satte vi nesen mot Fincken og der ble det en øl på oss før alle ville videre på (grøss og gru) Champions. Dette stedet hadde jeg aldri vært på før så jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse å være litt "open minded", vel, aldri igjen. Det stedet var helvet på jord, virkelig. Men jeg klarte nå å bli ganske så full før det ble nattmat og taxi (takk Ida) hjem.

Hva er Bergens verste utested egentlig?

Men nå må jeg straks legge meg, snart jobb. Vi leses :)